Hva er en ABB-malingrobot?
Etter å ha vært på fabrikken i lengre tid, vil du oppdage noe ganske realistisk – mange kunder bekymrer seg ikke for malingstrinnet i begynnelsen, og tror at det bare handler om å sprøyte på et lag maling; hvor stort problem kan det egentlig være? Men når det virkelig kommer til serieproduksjon, er det ofte malingstrinnet som skaper mest hodepine. Bearbeiding går bra, montering gjøres nøyaktig, men hvis det oppstår feil i malingen – som f.eks. hengende maling, appelsinskall, fargeavvik – så faller hele produktets kvalitetsnivå umiddelbart. Dette gjelder spesielt biler, hjemmeapparaters ytre deler og 3C-produkter, der utseendet er brukerens første inntrykk; malingen er «debuten», og om linjen er rett eller ikke, ser man med én blikk.
Derfor benytter stadig flere fabrikker ikke lenger håndverkermesterens ferdigheter som en usikker innsats for å oppnå ønsket malingseffekt, men velger i stedet å bruke roboter. I sirkelen av malingroboter er ABBs systemer såpass etablert at de i praksis er uunnværlige og nyter stor industriell anerkjennelse. 
Så er ABB-malingroboten altså en realitet? Hva skiller den seg fra vanlige håndterings- og sveiseroboter? Og hvordan er det egentlig å ha den i verkstedet? I dag vil vi fortelle deg om det vi har sett på frontlinjen gjennom årene, samt de reelle erfaringene med bruk av den.
Det er mer enn bare en bevegelig arm
Mange mennesker som ser ABB-malingroboten for første gang, tror at dette ikke er mer enn en vanlig seks-akse-robot som henger foran en sprøytepistol. I virkeligheten er det ikke så enkelt.
ABB-malingroboten er mer som et pakket, komplett system. Armen er ansvarlig for å følge banen, atomisatoren sørger for jevn spredning av malingen, kontrollsystemet styrer strømmen, spenningen, viften og andre nøyaktige oppgaver, mens programvaren er ansvarlig for baneplanlegging og prosesslogikk. Det er først når alle disse elementene samarbeider at man får et fungerende helhetssystem.
Med andre ord er det ikke en mekanisk arm som bare gjør bevegelser, men en produksjonsenhet som kan kontrollere malingens filmkvalitet i sanntid. Denne forskjellen er spesielt tydelig i faktisk produksjon – manuell spraying avhenger av mesterens sans og erfaring; i dag kan sprøytingen være god og vakker, mens en håndrystning i morgen kan føre til feil. Robotbasert spraying avhenger derimot av parametere og gjentagelighet; det første stykket blir likt det tusende stykket.
Hvordan fungerer det? I enkle ord
Du kan tenke deg at hele prosessen er veldig enkel: arbeidsstykket plasseres der, roboten beveger seg rundt det og sprøyter samtidig som det roterer, og justerer kontinuerlig sprøytestatusen.
Nøkkelen ligger ikke i handlingen «å sprøyte», men i evnen til å «justere underveis i sprøytingen».
For eksempel, hvis du går til scenen for å se, vil roboten gå til hjørnet av arbeidsstykkets posisjon, og mengden maling vil automatisk reduseres litt for å unngå malingssamling; når den går til et stort flat område, utvides viften for å øke effektiviteten; ved svinging justeres bevegelseshastigheten og mengden maling ut av synkronisering for å sikre jevn malingstykkelser. Alt dette justeres ikke ved å vri på en knapp ved siden av operatøren, men er logikk som er forhåndsprogrammert i systemet og kjører automatisk.
Noen få kritiske faktorer som virkelig avgjør om pulverlakkeringen blir god eller ikke
Kunder stiller ofte spørsmål: «Hvorfor ser lakkeringen ut som et speil i noen fabrikker med samme ABB-robot, mens den i andre fabrikker nesten er meningsløs?» I virkeligheten ligger ikke roten i selve roboten, men i følgende få faktorer.
- Atomisator
Dette elementet er kernen i sprøytingens kvalitet – god eller dårlig. Enkelt sagt er oppgaven til dette elementet å dele opp væskefargen i svært fine partikler. Jo mer jevne partiklene er, jo jevnere blir sprøytingen på overflaten til arbeidsstykket, og jo jevnere blir malingfilmens tykkelse. Hvis atomisatoren ikke er i god stand, vil du ved å se på malingoverflaten observere enten blomsterlignende mønstre, små partikler eller uregelmessige tykke og tynne områder. Mange av kvalitetsproblemer med sprøyting som vi ser innen vedlikehold er til slutt knyttet til atomisatoren.
- Elektrostatiske sprøytesystemer
Mange ABB-sprøytesystemer bruker elektrostatiske metoder. Prinsippet er ikke komplisert: fargen lades elektrisk, mens arbeidsstykket jordas, slik at fargepartiklene trekkes mot arbeidsstykket som av en magnet. Den faktiske effekten er meget intuitiv – fargen blir jevnere, hjørner og kanter dekkes bedre, og fargedampen spres mindre. Å si det rett ut: det sparer farge og gir en renere prosess.
- Systemintegrering
ABBs sterkere side er at det ikke bare er sprayutstyret som «henger» på roboten, men at pumpene, ventilen og kontrollenhetene er integrert i systemet, noen direkte på roboten nær håndleddet. Fordelen med dette er rask respons, liten forsinkelse og mindre malingsspill ved fargebytte og rengjøring. I scenen med deg vil du føle at hele sprayhandlingen er veldig «med hånden», ikke den slags trege, halvslåtte følelsen av utsettelse.
Vanlige modeller og hvor de brukes
La oss snakke om noen modeller som vi har erfaring med, uten å nevne tekniske parametere, men heller hvordan de føles i praktisk bruk.
ABB IRB 5500 i bilfabrikker betraktas i praksis som en gammel kjent, kjennetegnet ved rask handling og stabil bane, spesielt egnet til spraying av store flater som karosserideler.
ABB IRB 5510 brukes oftere i delbeleggingslinjer for små arbeidsstykker, mange varianter og produksjonslinjer der taktfrekvensen ofte endres; den er derfor mer fleksibel i bruken.
Det finnes også ABB IRB 52-serien, som ofte kan sees i noen generelle industriområder og tilhører den robuste typen.
Hvorfor tar mange fabrikker tverrt i munnen og investerer likevel i malingroboter?
Faktisk trenger dette spørsmålet ikke å begrunnes – en runde på stedet vil gi svar.
Stabilitet er ikke en kvantehopp. Ved manuell maling er måleren i dag i god form og leverer et vakkert resultat; i morgen er humøret litt dårligere, og malkvaliteten faller direkte. En robot blir ikke trøtt og får ikke humørsvingninger – hver malert gjenstand har en meget konsekvent filmtykkelse og glans.
Å spare maling betyr virkelig å spare. Roboten kan regulere mengden maling med særlig nøyaktighet, noe som minimerer overspray og spild av malingstøv. I ganske mange prosjekter er pengene som spares på maling alene betydelige.
Sikkerhet. Sprøytemiljøet inneholder løsemidler og malingståk; personer som over lengre tid inandasar dette innendørs, utsettes for alvorlig skade på kroppen. Etter at roboten tas i bruk, kan personer i stor grad trekke seg ut av sprøyteområdet og kun utføre overvåking og hjelpefunksjoner.
Noen av de mest vanlige problemene som oppstår i feltet
Og så vil gode anlegg, når de har vært i verkstedet i lang tid, alltid oppleve problemer. Nedenfor er de problemene vi ofte støter på i feltet.
1. Ujevn sprøyting
Dette er det problemet kundene klager mest over. Den første setningen er ofte «roboten fungerer ikke». Men ved nærmere etterforskning viser det seg ofte at årsaken ikke ligger i roboten, men i atomisatoren, som ikke er i god stand, i ustabil strøm eller i en liten avvikelse i den undervistes banen. Løsningen er å sjekke prosessenden først og deretter mekanisk enden.
2. Plutselig økning i malmengden
Kundene er spesielt følsomme for dette. Vanlige årsaker inkluderer at sprøyteavstanden ikke er riktig, at parameterne har blitt endret, eller at ventiler eller pumper har litt problemer. Det er ikke slik at systemet plutselig har blitt dårligere, men en del av driftsprosessen har gått uten at det ble oppdaget.
3. Roboten beveger seg, men sprøyter ikke maling
Lytter ganske urimelig, men i praksis er dette faktisk ikke så uvanlig. Prioriter sjekk av malingpumpen for å se om den fungerer, om ventilen er blokkert, og om styringsignalet kommer gjennom eller ikke. Denne typen problem oppstår ofte i malingforsyningssystemet; robotkroppen kan vanligvis ikke holdes ansvarlig.
4. Noen områder kan ikke sprøytes
Noen områder på arbeidsstykket får alltid manglende maling, vanligvis på grunn av problemer med baneplanlegging – enten er banetreningen ikke utført korrekt, eller så har den mekaniske konstruksjonen en liten forskyvning. Denne situasjonen krever ny trening av punkter; justering av lette parametere løser ikke problemet.
5. Dårlig elektrostatiske effekt
Mange mennesker ser ikke dette på første øyekast, men når det ferdige produktet settes sammen for sammenligning, blir det tydelig. Vanligvis skyldes problemet en feilfungerende høyvolt-system eller dårlig jording. Dette problemet er ganske vanlig på eldre utstyr.
Rutinemessig vedlikehold – noen få små vaner som kan spare penger
Malingroboter er ikke den typen utstyr som kan repareres når det går i stykker, så rutinemessig vedlikehold er spesielt viktig.
Noen enkle, men nyttige punkter:
- Sprøytanordningen kontrolleres og rengjøres regelmessig – vent ikke til malingen tetter til og forårsaker problemer.
- Hold sprøyteområdet rent. Malingstøv samler seg opp og kommer i veien.
- La ikke kablene bøyes under trykk i lengre tid, spesielt i albue- eller håndleddsdelen.
- Sørg for riktig jording – elektrostatiske sprøytesystemer avhenger av dette.
- Før en logg over endringer i parametre – juster ikke innstillingene i dag og glem dem i morgen.
Mange store problemer er faktisk små problemer som har akkumulert seg gradvis.
